Svar eller hevn?

Dagbladet hevder i sin artikkel  Israel gikk til hevnangrep i natt både i tekst og overskrift at nattens angrep mot Gaza er “hevn”. I ingressen på forsiden heter det “Israel bekrefter bakgrunnen for nattas flyangrep mot smuglertunneler i Gaza.” De tar Israel utsagn “Flyangrepet var et svar på tirsdagens angrep” og tolker det som hevn.

Det Dagbladet (og en rekke andre media og synsere) egentlig gjør, er å devaluere Israels legitime rett (og plikt) til å beskytte sine borgere, til en følelsesmessig sak som handler om hat. Hevn er gjerningene som utføres når man hater og gjør gjengjeld. Israel er et demokrati, og det israelske forsvar og den israelske regjering har, som i ethvert annet demokrati, plikt og rett til å stoppe angrep fra innbyggernes fiender.

Sagt i klartekst, fordi dette later til å være vanskelig: Når et demokrati blir angrepet med våpenmakt, blir ikke nødvendigvis en reaksjon at ”jeg dreper noen av dine fordi du drepte noen av mine” – men en målrettet aksjon for å stoppe slike angrep i fremtiden i den grad det er mulig. Enten ved å eliminere menneskene som sto for ugjerningen, eller ved å eliminere infrastrukturen eller våpensystemene som forårsaket ugjerningen, eller begge deler. I dagliglivet kalles det selvforsvar.

Om den enkelte israeler hater palestinerne som har beskutt dem i åtte år, skal være usagt og opptil den enkelte. Men det blir for barnslig av Dagbladet å dra konflikten ned på dette nivået. Men det er tydeligvis der både Dagbladet og andre media er: i sandkassen. De synes å være helt blinde for at intet demokrati i lengden kan leve med at innbyggerne blir angrepet.

Israel anklager?

Dagbladet i dag, i en NTB-melding som står i flere media:

“Den palestinske selvstyremyndighetens sosialminister anklager Hamas for å ha stjålet hjelpeforsyninger…”

“Sosialminister Mahmoud Habbash anklaget onsdag Hamas for å ha stjålet 63 lastebiler…”

Men overskriften Dagbladet setter over artikkelen?
Israel anklager Hamas for å ha drept og torturert palestinere.

Sammen med et fullstendig misvisende bilde. Bildet viser angivelig en israelsk soldat som skyter tåregass mot palestinske demonstranter. Hva i all verden har det bildet med teksten å gjøre? Det har vel gått dem i blodet. Israel har skylden. Uansett. Tips til Dagbladet: der finnes bilder av palestinere som henger opp med med innvollene ute, torturert av andre palestinere på kun mistanke om samarbeide med Israel.

Patetisk presse

Aftenposten 16. januar 09:

Teksten under bildet er patetisk. Taggingen sier “Drep Zionistene” – og så spør Aftenposten om dette er antisemittisme. Hva skal til for at Aftenposten regner det som antisemittisme? Venter vi på en ny Krystallnatt?

Det samme kan sies om Aftenposten (og de andre avisene) når de siden Israels krig mot Hamas startet, konsekvent har fremstilt Israel som overgriper og aggressor, med massevis av bilder av lidende palestinske barn, mens det omtrent ikke har vært nevnt at Israel for eksempel har latt det hagle med raketter fra palestinsk side i åtte år, hver eneste gang en potensiell livsfare. For ikke å snakke om den materielle skaden som har skjedd. At det ikke  har gått flere liv på Israels side kommer kun av Israels defensive arbeid i form av beskyttelse og varsling.

Heller ikke har det blitt nevnt mye det innlysende faktum at Israel som demokrati simpelthen har et ansvar for sine borgere, og følgelig MÅ respondere på slike angrep. Alle andre demokratier hadde måttet gjøre det samme.

Det er patetisk når Aftenposten skriker etter proporsjonalitet i krigføringen. Hva skal være proporsjonalt? Antall raketter? Tusenvis? Måten de blir skutt opp på? Skal Israel sende tusenvis av raketter uten styremuligheter inn mot sivile områder i Gaza? Skal Israel sende selvmordsbombere mot markeder i Gaza? Skal Israel sverge på å utrydde hver eneste palestiner og gjøre det de kan for å skyfle dem på havet?

Det er patetisk når Aftenposten “bekymrer seg” for den økende antisemittismen. Ikke bare Aftenposten, men ledende politikere, kirkefolk og mediefolk. Først svartmaler de et demokratisk lands legitime rett til å forsvare seg, så bekymrer de seg over det hatet de selv vitterlig har vært med å skape.

Ansvar?

Byrådsleder Erling Lae i Aftenposten i dag:

Roser fredsmarkeringen
- Du sier at du ikke vil akseptere dette, men hvordan kan man hindre at det ikke skjer igjen?

- Det er kun politiet som kan hindre at slikt skjer igjen. Men de som arrangerer demonstrasjoner har også ansvar for at det forløper fredelig, og at de ikke tiltrekker seg fiendtlige motdemonstranter, sier Lae.

Kan noen fortelle meg hvordan Israels venner skal forhindre at Israels uvenner kommer og lager bråk? Er de i stand til det? Eller er Laes krav urimelig?

Pisspreik fra Christiansen

Vi kaller dette faktisk så der jeg kommer fra. Nemlig det å legge an en feig og underdanig tone når de faktiske forhold er helt uhorvelige og det som haddde vært på sin plass hadde vært en kraftig reaksjon på den umenneskelige behandlingen disse to har fått. Jeg provoseres kraftig av å krype for dette, i stedet for å synge ut om urettferdigeten.

Nemlig fordi et land, når det åpner for turisme, og særlig når man tillater alkoholservering, skulle ta høyde for slikt, og skulle det skje, så er det likevel menneskelig, og man skulle ikke la musimsk tankegang råde.

Nok om det. Så til underdanigheten, som får Christiansen til å si at når vi krever av utlendingene sånn og sånn, burde også vi.. Vel, kan dette sammenlignes? Her i Norge blir du offentlig uthengt om du forgår deg i retning av rasisme, selv om de faktiske forhold var noe annet, vi er så til de grader på vakt mot rasisme og diskriminering at selv det offenltige lager handlingsplaner og vedtar lover, som rammer oss, – ikke utlendingene, men oss. Og VI blir kanskje straffet, ikke dem. DE kan gjøre nær sagt hva de vil, bare det omfattes av vårt utvidede kulturbegrep. Vi lar barnemishandling, konemishandling og kjønnslemlestelse passere, og seriøse forslag om tiltak blir nedstemt av våre velmenende politikere, også under det uvidete kulturbegreps paraply. Det er aldri snakk om å fengsle innvanderere som utøver sære utslag av sin kultur her, med mindre det fører til drap. Selv da er det vanskelig å få domfelt dem. Så kom ikke her og snakk om at VI må tilpasse oss.

Det vi skulle gjort alle sammen i Vesten, samlet, var å fortelle hele denne delen av verden hva som er passende og hva som ikke er det. Noen ganger er konflikt det eneste som hjelper. Når noen ikke vil høre når du snakker, må du bruke knytteneven. Det er på tide, nå har vi lenge nok bukket og nikket for denne fanatiske livsanskuelsen.

Eller vi kan la dem bruke knytteneven, sette folk i fengsel for noe som faktisk ikke er galt, men en del av livet – en romanse er menneskehetens metode for å føre sammen to mennesker som potensielt kan føre slekten videre, og bukke og takke for fengselsstraffen og si at dette var nok egentlig vår egen feil. Som Christiansen. Dette er en gavepakke til fundamentalister.

Våkn opp fra dvalen og se hva som egentlig skjer med samfunnet!

Aftenposten: Kostbar fylleflørt i Dubai. Av Per A. Christiansen

G’omorra sodoma

Dette har jeg ventet på. Endelig er vi her. Nå er det ikke lenger likestilling som er i fokus, eller rasisme, for likestillins- og diskrimineringsombudet, men kjønnsliv. Fint. For nå skal homofile, lesbiske, og transseksuelle bli oppfordret til også å søke på ledige stillinger. Og jeg som trodde seksuallivet var privat. Så feil kan man ta.

Men hva med de mer kinky variantene? SM-folket, dem som tenner på regnfrakker og bleier og diverse annet leketøy, skofetisjistene og dem som digger tattoos og piercinger, for ikke å snakke om de som liker barn og dyr, eller som forestrekker SM uten tillatelse fra partneren, det vil si voldtekt? Det er vel ikke forbudt å ha legningen, og er det ikke forbudt må de likestilles, vel?

Jeg aner en sjuk, sjuk tankegang hos enkelte.  Jeg er ikke direkte prippen, men dette er over grensen. Seksuell legning har ikke noe her å gjøre.

VG: Krever mer homovennlige stillingsannonser

Det syng fyr Storegut

Den Dag kjem aldri, at eg deg gløymer;
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um Nott og Dag er du like nær;
og best eg ser deg, naar myrkt det er.

Du leikar kringum meg, der eg vankar.
Eg høyrer deg, naar mitt Hjarta bankar.
Du stødt meg fylgjer paa Ferdi mi,
som Skuggen gjeng etter Soli si.

Naar nokon kjem og i Klinka rykkjer,
d’er du, som kjem inn tel meg, eg tykkjer:
Eg sprett fraa Stolen og vil meg te,
men snart eg sig atter ende ned.

Naar Vinden lint uti Lauvet ruslar,
eg trur d’er du, som gjeng der og tuslar
naar sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur, det maa vera du.

I kvar, som gjeng og som rid og køyrer,
d’er du, eg ser; deg i alt eg høyrer :
I Song og Fløyte- og Fele-Laat,
men endaa mest i min eigen Graat.

 

Aasmund Olavsson Vinje 1866

Den fyrste song

Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga.
Dei gode ord til hjarta gjekk.
Dei kunne gråten stogga.

Dei sulla meg så inderleg.
Så mjukt, så vent te sova.
Dei synte meg ein fager veg
utav vår vesle stova.

Den vegen ser eg enno tidt
når eg fær auga kvila.
Der stend ein engel, smiler blidt,
som berre ei kan smila.

Og når eg sliten trøytnar av,
i strid mot alt som veilar.
Eg høyrer stilt frå mor si grav,
den song som all ting heilar.

Sveits: Regler for utlendinger

Den lille kommunen Birr i kanton Aargau i Sveits har ikke mer enn 3900 innbyggere. Men kommunen har likevel merket innvandringen på kroppen i en større grad enn de fleste andre sveitsiske småsteder. I 60-årene bygget elektronikkonsernet ABB boenheter for sine utenlandske arbeidere, og i høyblokker og andre bygg, til sammen 500 boenheter. Totalt har Birr 46 prosent innvandrere.

Dette merkes. Den politiske ledelsen i kommunen sier “vi er ingen problemkommune, men vi har problemer. Og derfor må vi gjøre noe, før det blir enda verre. Mangelen på respekt og aktelse for medmennesker er merkbar, og skaper frykt og hjelpeløshet.”

8. juni skal kommunen stemme over et charter. I de politiske partier har man gått sammen om et papir som gjør det klart at det i fremtiden ikke vil vises noen overbærenhet med handlinger som seksuelle overgrep, vold på skolene, narkotikahandel, forstyrrelse av ro og orden om natten, og forsøpling. Utlendingene blir oppfordret til å lære tysk, og “å akte og ære sveitsisk skikk og bruk, og ære landets tradisjoner.” Kommunens borgere skal i fremtiden omgås hverandre på en “sedelig og verdig måte.”

Charteret har blant annet en artikkel som sier:

Talespråket i vår hjemkommune er sveitsertysk. Offentlig språk er tysk. Av fremmedspråklige innbyggere forventer vi at de skaffer seg tilstrekkelige tyskkunnskaper til å kunne uttrykke seg entydig og uten misforståelser.

Riset bak speilet har de også tenkt på. Den som ikke retter seg etter charteret skal straffes. I alvorlige tilfeller vil kommunerådet offentliggjøre forholdet. Utlendinger som gjør kriminelle eller lovstridige handlinger, trues med utvisning.

Eksempelet fra Birr kan bli en realitet flere steder. Flere høytstående politikere synes charteret er en god ide. Formann i det sveitsiske kommuneforbundet synes utviklingen går i riktig retning. “Hvis forsøket blir satt i verk og viser seg å virke, bør andre kommuner følge på” sier Peter Bernasconi.

Sveitsiske SonntagsZeitung (papirutgave)